Odd Odd

November 4, 2011

Så er jeg der, på gjenforeningen for den gamle klassen min. Noen fjes kjenner jeg igjen med en gang, andre må jeg høre stemmen til. Noen har allerede fått alt for mye å drikke, men de fleste har fått for lite. Jeg går bort til bartenderen og løser inn den siste bongen min.

“Hva skal du ha?”
“Gi meg en Tom Collins”.

Jeg går rundt i lokalet med drinken i hånda. Gud så kjedelig. Jeg setter meg ned på en stol og ser på de ulike grupperingene. Der står de velkledde og der står de som har kjøpt antrekket sitt på Sparkjøp. Det er et stort gap mellom begge grupperinger og i det gapet står mine venner. Midt i mellom kroppene herjet av motgang, alder og barnefødsel og kroppene som er holdt i stand med aktivitet, sunn mat og store mengder vann. Der står de. Mine venner. Bartenderen og spritflaskene.

Jeg snur meg tilbake mot bordet og ser en kvinne som kommer mot bordet mitt. Jeg rekker ikke å reise eller snu meg unna før hun setter seg.

“Hallo.”
“Hei.”
“Husker du meg ikke, Odd?”
“Nei, jeg gjør visst ikke det.”
“Vi satt ved siden av hverandre, Ylva, husker du ikke?”
“Åh. Er det deg. Joda, jeg husker deg. Du var god i matematikk.”
“Hehe, ja. Det stemmer nok. Og du var god i..hehe.. var det norsk?”
“You guessed wrong, madame. It was English.”
“Haha, du er fortsatt god jo, hvordan går det med deg?”
“Nei, jeg har det greit jeg. Bor sammen med en venn av meg og tar dagene som de kommer.”
“Så herlig det må være. Jeg er så lei av å rydde etter ektemannen og ungene mine at jeg kommer til å slutte helt en dag.”
“Ja, visst. Hva gjør du ellers da, forutenom å rydde etter barna dine?”
“Jeg har nettopp begynt i ny jobb som Assistant Consulting Manager for Nortrox.”
“Jasså, ja. Kjente en som jobbet for Nortrox en gang. Han vaska der om natten. Hva gjør du der da?”
“Jeg samkjører kommunikasjonsflyten innad i bedriften og kostnadsberegner effekten firmaets globale kommunikasjon har på driftsbudsjettet”
“Får du betalt i syre eller monopolpenger da?”
“Hæ, hva mener du?”
“Det der er jo ikke en ordentlig jobb, det der er jo bare tull.”
“Unnskyld, jeg ser den gamle bestevennen min der borte, jeg bare må hilse på henne. Kos deg videre da, Odd.”
“Jovisst, det skal jeg gjøre”

Hun reiser seg og går bort til Rita, klassens feiteste jente. Hun har blitt tynnere. Mye tynnere. Så tynn at jeg nesten ikke kjenner henne igjen, men hun er fortsatt ganske feit. Gravid i ræva og forelska i donuts. Det var Rita, men nå er hun sexylubben og chubbylicious med et avstandsforhold til iskrem. Ikke bra. En kvinne bør aldri ha et avstandsforhold til iskrem. Hun og Ylva var aldri venner. Ylva bare løy meg rett opp i trynet. Noen tåler bare ikke at man tuller med dem. For ei selvopptatt fitte. Grunt vann i sikte, kaptein. Drinkglasset begynner å bli tomt. Hva skal jeg gjøre? Tåler ikke mange sekundene her hvis jeg må være edru.

Jeg går bort til baren og lener meg mot kanten. Bartenderen ser på meg med undrende blikk. Han vet at jeg har løst inn alle bongene mine.

“Hei, Bartender. Du virker jo ganske oppvakt. Er det noen her som ikke har løst inn bongene sine?”
“Heh. Ser du han kisen med den kjedelige genseren som sitter ved siden av hun med håret? Han er mer edru enn du er full.”
“Okey, takk. Straks tilbake.”

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s

%d bloggers like this: